OM Å BO PÅ ET OFFENTLIG TOALETT - og ellers være søkkvåt

1-3 februar reiste alle 16 casajentene til Oruro, der Sør-Amerikas nest mest kjente karneval finner sted (etter Rio). Mang en chica lengtet etter en god og varm seng da vi ankom sent fredag natt til det som reisebyrået omtalte som et "oppgradert hostell". Vel.. Det som møtte oss var istedet skiltet "Public bano", og det satte igrunn standarden for "hostellet" og komforten. Jentene fra verdens beste land å bo i tok selvfølgelig utfordringen på strak arm, og tullet seg godt inn i lakenposen før de hutret seg taktfast inn i søvn.

Etter en lokal frokost, bestående av tofarget maismelk (som smakte solbær) og fritert brød med et hint av ost, var vi klare for en dag på tribunen. Der overværte vi en utrolig fargesprekkende parade; Innpakket i glitter og paljetter fikk vi smake på både boliviansk kultur og historie. Alt fra engler og djevler til latterliggjorte spanjoler var representert. Bolivianere i alle farger og aldre, danset taktfast til den fengende musikken (som igrunn satte seg godt fast hos oss og).

Fra hver av de to tribunene som overværte paraden var det med jevne mellomrom heftig vannkrig. Vannballonger fargela lufta før de omsider traff en stakkars uvitende. Beredte som vi var, var vi iført fullt regntøy, og kunne le hånlig når atter en blei dyvåt! Og selvfølgelig heiv vi oss med i kampen...

Vel hjemme i la Paz fortsatte karnevalet. På tur til markedsgata i San Francisco, fikk Signe og jeg virkelig kjenne på kroppen at vi gringosene er litt mer utsatte... Vi følte oss som i en film der vi blei jaga med vann og skumspray nedover markedsgatene, mer og mer søkkvåte. Vi fikk iallefall en etterlengta dusj;)